Depresjon og angst : hva er forskjellen?

De kan ikke påvises ved en blodprøve. Selv om det finnes både spørreskjemaer og andre ‘scoringsverktøy’ for psykiske plager, er det vanskelig å sette en grense mellom «frisk» og «syk» – eller når en «plage» blir en «lidelse».

Enten det omhandler en selv, familie, venner eller bekjente, har mange et forhold til psykiske plager. I løpet av livet vil omtrent 20 % av oss oppfylle kriteriene til enten en angstlidelse eller depresjon. Noen vil til og med oppleve begge deler. Selv om angstlidelser og depresjon er to forskjellige diagnoser, har de også mange likhetstrekk. Og svært mange som opplever en angstlidelse, opplever før eller siden også en depresjon.

Det er forskjell på angst og angstlidelser. I dagligtale blir” angst” brukt på ulike måter. Noen beskriver angst som en irrasjonell frykt, andre beskriver det som normalt. Sosialt, kulturelt og evolusjonært kan angst sies å være nødvendig for valg vi tar, evnen til å vurdere situasjoner og rett og slett overlevelse. Det er når denne frykten eller bekymringen blir for sterk, for hyppig eller varer for lenge, at det kan kalles en angstlidelse.

Det er flere ulike typer angstlidelser. Du har kanskje hørt om fobier, panikkanfall eller generalisert angstlidelse? Alle disse er angstlidelser. Den sterke bekymringen eller frykten kan være knyttet til helt spesifikke situasjoner eller objekter. Disse kalles for fobier. De skiller seg fra panikkangst hvor det ikke er noen klar utløsende årsak. Den kjennetegnes derimot av korte episoder med intens redsel eller ubehag som oppstår helt plutselig og går over i løpet av minutter.

Både fobier og panikkangst er former for angst som skiller seg fra en såkalt generalisert angstlidelse. Den er preget av en mer vedvarende uro og bekymring. Det er også denne typen angstlidelse som oftest forekommer sammen med en depresjon. Andre eksempler på angstlidelser er posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og tvangslidelser (på engelsk: obsessive compulsive disorder, OCD).

Selv om det finnes mange ulike angstlidelser, har de nokså like symptomer. Kroppslige fenomener som hjertebank, skjelving, svette, følelse av å ikke få nok luft, svimmelhet, kvalme og muskelspenninger er vanlige symptomer ved et angstanfall. De fører gjerne til at man unngår det som utløser angsten. Ved fobier vil man da unngå en helt spesifikk situasjon eller objekt, mens ved panikkangst er det vanlig å unngå de stedene man tidligere har fått et angstanfall. Denne unngåelsesatferden er på et vis med på å opprettholde angsten.

Slik som det er forskjell på angst og angstlidelser, er det også forskjell på å være «deppa» og å ha depresjon. De fleste av oss har følt oss triste og lei oss til tider. Enten du mister noen du er glad i, gjennomgår en skilsmisse eller mister jobben. Det er en helt normal reaksjon på livets vanskeligheter. Det er når denne sorgreaksjonen blir så sterk at den vedvarer over tid og går utover andre aspekter i livet, at det kan kalles depresjon. Da snakker legene ofte om et «varig funksjonstap» og nettopp en persons funksjon i dagliglivet er sentral når man vurderes for en depresjon.

Det finnes ulike typer depressive lidelser. Depressive episoder kan oppstå som del av bipolar lidelse, der det også forekommer perioder med oppstemthet og mer energi. En annen type depressiv lidelse kalles dystymi, og viser seg som et mer kronisk nedsatt stemningsleie over flere år. Den vanlige typen depresjon ser annerledes ut.

Hoved symptomene på depresjon er senket stemningsleie, tap av interesse og glede over det som tidligere ga glede og nedsatt energi. Disse symptomene vil ofte være ledsaget av nedsatt selvfølelse, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, endret appetitt, skyldfølelse og tanker om død og selvmord. Disse symptomene må være til stede i minst to uker. Depresjon kan ha flere grader av alvorlighet – ut ifra antall symptomer og alvorlighetsgraden av disse. Uansett alvorlighetsgrad er det vanlig å føle tristhet, ensomhet, tomhet og passivitet. Depresjon har ofte komplekse sammensatte grunner, som ofte grunner i både gener, helse og sosiale forhold, og livshendelser i fortid og nåtid.

Selv om angstlidelse og depresjon er ulike diagnoser, har de flere likhetstrekk. Personer med depresjon opplever ofte lignende symptomer som de med angstlidelse. Spesielt symptomer som nervøsitet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og søvnforstyrrelser. I tillegg har mange som utvikler depresjon en forhistorie med angstlidelse tidligere i livet, da spesielt generalisert angstlidelse.

Det er aldri for tidlig å søke hjelp. Om plager går ut over dagliglivet og livskvaliteten, kan det være lurt å søke hjelp – uavhengig om de oppfyller kriteriene til en diagnose eller ikke. Det er aldri for tidlig å søke hjelp. Om plager går ut over hverdagen og livskvaliteten kan det være lurt å søke hjelp – uavhengig av om plagene oppfyller kriteriene til en diagnose eller ikke. Corona-pandemien de siste årene har ført til en isolert og ensom hverdag for mange. Dette har hatt en negativ påvirkning på befolkningens psykiske helse, og symptomer på angst og depresjon har økt.

Behov for noen å snakke med? Husk at en av våre leger kan besøke deg i hjemmets trygge rammer, dag, kveld eller helg. Alle våre leger er godt vante med angst og depresjon, og kan være til god hjelp. Du kan også starte en trygg og sikker chat med lege når som helst her.