Pollensesongen: Symptomer, behandling og pollentyper
For mange betyr vår og sommer tiden en lengre periode med allergiske plager, forårsaket av «pollenallergi». Men hva er det egentlig? Og hvordan behandler man det?
Hva er pollenallergi?
Pollenallergi er en av de store «folkesykdommene» blant nordmenn. Ulike former for flyvende blomsterstøv gir faktisk allergiske plager til så mange som 25-30% av alle norske barn. Og skyldneren? Jo, det er «pollen», som avgis fra ulike gress- og treslag.
Symptomer på pollenallergi
Når nesa renner, du nyser hele dagen og du føler deg slapp, er det tegn på forkjølelse eller pollenallergi. Pollen symptomer kommer i form av tett og kløende nese, nysing og rennende, røde, kløende og hovne øyne. Mange kan også få følelsen av nedsatt energinivå, slapphet og manglende konsentrasjon, som kan gjøre jobb, skole og generelle fritidsaktiviteter vanskelige.
Et annet symptom på pollenallergi er at du kan utløse eller forverre astma. Grunnen til dette er at man i økende grad puster gjennom munnen og ikke nesen, slik at luften som skal ned i lungene ikke blir renset for pollenkorn.
Andre allergier kan gi de samme symptomene som pollenallergi, men det spesielle med pollenallergi er at det pleier å komme på samme tidspunkt hvert år.
Når er pollensesongen, og hva er årsaken til pollenallergi?
På våren er det oftest pollen fra Or, Hassel, Salix og Bjørk som gir allergiske reaksjoner hos nordmenn. Bjørka har store mengder pollenkorn som kan spres langt og disse kornene er den aller vanligste årsaken til pollenallergi. Etter våren kommer sommeren, hvert fall hvis vi er heldige! Mange vil da kjenne at plagene letter fordi spredningen av for eksempel bjørkepollen avtar.
For andre kan det virke som om plagene aldri tar slutt når sommervarmen gir gresset rom for å gro og spre pollen. I sommermånedene er det nemlig pollen fra ulike gressarter som er den dominerende årsaken til uendelige nys og kløe. I motsetning til bjørkepollen, så vil gresspollen stort sett spres over korte avstander, men dette er avhengig av vær og vind. Det kan nok uansett lønne seg å ikke drive akrobatikk eller yoga på nyklippet gress i denne perioden, for de som er allergisk mot gresspollen.
Trenger du å fornye resept eller diskutere din allergi med lege? Snakk med lege online nå.
Lenger ut i de tidlige høstmånedene blir mange plaget av burot som er en form for ugressplante. Det finnes mange andre planter og trær som også kan gi plager, og disse kan også kryssreagere. I vårt langstrakte land opplever vi ulike værforhold og varierende varighet av årstider. Dette gir også variasjoner i blomstring og pollenspredning, derfor bør man følge med på risiko for spredning i lokalområdene og starte behandling deretter. Det finnes flere sider som har god oversikt over disse variasjonene, eksempelvis Yr og LHL.
Hva gjør pollenallergi med kroppen?
Vi vet at immunsystemet hos allergikere reagerer på proteiner i pollenkorn fra ulike planter, og gjenkjenner det som noe fremmed for kroppen. Når kroppen mener at noe fremmed har kommet seg inn, enten det er en fiskekrok, et virus eller et pollenkorn, så vil den gjøre det den kan for å eliminere problemet. Første reaksjon er å lage en betennelse lokalt i området hvor «det fremmede» sitter. Pollenkorn treffer slimhinner i nese, luftveier og øyne og gir en lokal betennelse i disse områdene.
En betennelsesreaksjon gjenkjennes ved at området blir hovent og rødt. Noen ganger kan det også bli smertefullt eller varmt. Dette gjelder også for nese, luftveier og øyne, og kan forklare flere av symptomene for på pollenallergi som nevnes over.
Histaminer er et betennelsesfremmende stoff som skilles ut fra cellene i betennelsesreaksjoner. Histaminene kan være noe av årsaken til kløen som oppstår og bidrar også ytterligere til betennelsesreaksjonen. Så lenge pollenkornene fortsetter å feste seg til slimhinnen, vil betennelsen opprettholdes. Når pollensesongen er over og pollenkornene ikke lenger svever i lufta, så gir også betennelsen og plagene seg. Mekanismene bak hvorfor noen utvikler allergi, og andre ikke, er foreløpig ikke helt kartlagt.
Allergitest ved pollenallergi
Ved allergier som varierer med sesongene eller følger et fast mønster så vil legene kunne sette diagnosen ut fra symptomer og sykehistorie. En blodprøve eller en prikktest kan være et hjelpemiddel, men er ikke nødvendigvis avgjørende for videre behandling. Slike tester kan derimot være nyttig for å få vite nøyaktig hvilke trær eller blomster som gir plagene. På den måten kan man enklere følge med på forventet spredning av pollen, og velge riktig behandlingstid.
Pollenallergi og behandling
Behandlingen for pollenallergi er stort sett lik uavhengig av hvilken type pollen man er allergisk mot. Det mest effektive er alltid å unngå det man er allergisk mot. Dersom man har pollenallergi, vil det være viktig å unngå pollenkorn så mye man kan. Eksempler på tiltak i pollensesong med spredning er:
- Skylle kropp og hår hver dag.
- Ikke lufte/tørke klær og sengetøy ute.
- Bruke solbriller/briller når man er ute på en dag med oppholdsvær eller solskinn.
- Ha netting eller gardiner foran vinduer på soverom.
- Lufte på kvelden og natten istedenfor på dagen, da pollenspredningen ofte er mindre når solen har gått ned.
Legen kan vurdere om pollenallergien skal behandles med allergitabletter, øyedråper eller nesespray – eller om man behøver behandling med eksempelvis både tabletter og nesespray.
Allergitabletter virker forebyggende, det samme gjelder noen av nesesprayene, og derfor bør man starte behandling ca. en uke før man forventer spredning av pollen. Det er viktig å følge legens råd for hvordan medisinene skal brukes for å redusere plagene så mye som mulig.
På apoteket kan man få kjøpt allergimedisiner som inneholder antihistaminer, uten resept. Dette kan forsøkes hos voksne dersom man selv mistenker allergi, men ved mistanke hos barn bør man først avtale en time hos lege. Kortison kan også virke lindrende i noen tilfeller, men spør legen om det kan ha noe effekt for deg.
Enten man som voksen får effekt av allergimedisiner eller ikke bør man også oppsøke lege på et eller annet tidspunkt for å få en vurdering. Legen kan vurdere om man det kan være en annen årsak til plagene, eller om man behøver en annen type behandling.
Vaksine mot pollenallergi
Allergivaksinering er en annen form for behandling som tar sikte på å gjøre immunforsvaret mindre sensitivt for proteinene i pollenkorn. Vi leger kaller det av og til hyposensibillisering «på fint». Når immunforsvaret blir mindre sensitivt for pollenkorn vil kroppen i større grad kunne tolerere det den tidligere var allergisk mot. Denne behandlingen er noe som kan vurderes hos de som har store plager.
Før man går inn for denne typen behandling er det viktig å vite at den går over flere år, og gir relativt hyppige legebesøk over en periode. Behandlingen kan i enkelte tilfeller være så god at behovet for allergimedisiner forsvinner helt. Hos de fleste vil vaksine mot pollenallergi derimot kun dempe symptomene, og senke behovet for annen behandling.
Hva om du er plaget nå, spør du kanskje? Få hjelp og resept: Snakk med lege online nå, via sikker chat. Tjenesten er åpen alle dager, og våre erfarne leger kan hjelpe med behandlingsråd, resept og legeerklæring.
Kilder og nyttige ressurser for pollenoversikt
