Pinlige sykdommer du garantert har googlet

Det er viktig å holde seg informert og opplyst om egen helse, da takler vi plager på en bedre måte. Problemet er at det som dukker opp som en smørbrødliste av alternative sider med dine søkeord i er av svært varierende kvalitet. Det er lett å klikke seg inn på første og beste alternativ uten å stille spørsmål om hvem som har skrevet det du leser og hvilken kunnskap eller bakgrunn disse menneskene har.

Vi har samlet info du kan stole på, om seks vanlige helseplager som du garantert har googlet. Helt vanlige, og litt pinlige problemer, som veldig mange har følt på kroppen selv, eller kanskje fått føle på fra andre. Heldigvis finnes det gode råd og nyttig informasjon å få. Også er det litt godt å vite at det finnes flere som sliter med de samme tingene, akkurat sånne som deg. Eller meg.Her er svarene på det du lurer på!

Promp, fis, luft, flatus; kjært barn har mange navn. Absolutt alle slipper en fis i blant, eller faktisk ganske mange! I gjennomsnitt slipper vi ut tarmgass 10 ganger per dag. Man tenker at det er helt normalt å slippe ut luft ca. 10-20 ganger om dagen, og kanskje er det normalt med litt mer også. Når det er sagt så er det noen som sliter med mer «gassproblemer» enn andre.

Luften i tarmene kommer fra to steder. Noe av luften tar vi inn når vi svelger mat eller drikke, tygger tyggegummi eller drikker gjennom et sugerør. Men det aller meste av luften er gass som produseres av bakterier i tykktarmen. Disse bakteriene er spesielt glad i karbohydrater som ikke har blitt fordøyd gjennom tynntarmen. Dersom man sliter med å få gassen ut vil den samles opp i magen og kunne gi smerter eller oppblåsthet.

Mage-tarm-systemet er komplekst og sammensatt. Det er utallige faktorer som kan påvirke gassproduksjonen til den enkelte. «Treg mage», ulike former for matintoleranser og bruk av antibiotika er alle eksempler på årsaker til at luften får problemer med å komme seg ut på vanlig måte, eller at det blir økt produksjon av luft.

Det finnes mange ting man kan prøve for å bedre og lindre. Det kan være lurt å teste ut selv om det er noen spesifikke matvarer, frukt, grønnsaker eller produkter som gjør det verre og da eventuelt kutte ut disse i en periode. Det kan også være nyttig å se om det er visse perioder med stress eller endrede vaner som gjør at magen blir oppblåst. Hold på vanene som gjør det bedre for deg og magen!

Det er normalt å ha forbigående plager og kanskje smerter i forbindelse med opphopning av gass i magen. Disse smertene er intense men kortvarige. Dersom man er svært plaget med dette og også har kvalme, brekninger, vekttap eller andre symptomer i tillegg bør man ta kontakt med en lege.

Dårlig ånde er noe de fleste kjenner til, både hos seg selv og andre. De fleste av oss våkner med litt uggen morgenånde og kanskje også en vond smak i munnen. Om natten er forholdene i munn og svelg litt annerledes enn om dagen.  Vi får redusert mengde spytt i munnhulen, og vi svelger mindre enn vi gjør i løpet av en dag. En av de viktige funksjonene til spyttet er å holde bakterier i munnhulen i sjakk slik at de ikke får herje som de vil og lage et dårlig miljø i munnen. Svelgingen gjør at vi kvitter oss med både bakterier og avfallsstoffer jevnt og trutt. Når disse aktivitetene er nedsatt vil det bli opphopning av avfallsstoffer som kan gi en vondt lukt. Dette er helt normalt. Både lukten og smaken forsvinner fort etter en tannpuss.

Noen veldig få ganger kan dårlig ånde være forbundet med sykdom i andre deler av kroppen. Dette er sjeldent og ofte har ånden da en spesiell lukt som tannleger og leger vil kunne kjenne igjen.

Det å ha god munnhulehygiene generelt vil gi en bedre ånde. Det anbefales jevnlig sjekk hos tannlege, og selvfølgelig regelmessig tannpuss og bruk av tanntråd. Det kan har god effekt å pusse eller skrape forsiktig med tannbørsten på bakerste del av tungen for å få vekk enda mer avfallsstoff. Det finnes også munnskyll på apoteket som kan ha effekt. Lange lister med tips og triks finnes, men det viktigste er et variert kosthold, unngå overdrevent inntak av alkohol, kaffe og tobakk, og hold munnen ren!

Snorking kan være plagsomt. Kanskje mest for den som sover ved siden av, men også for dem som våkner opp av egen snorking. Det man kaller for lett til moderat snorking regnes som helt normalt, og er vanligst hos menn og vanligere jo eldre de blir.

Det er vanskelig å gi én grunn for hvorfor snorking oppstår, men samlet kan man si at trange luftveier og hvordan luftveien fra lungene og til nesen er utformet er avgjørende. Når vi sover vil musklene slappe mer av enn når vi er våkne, også de musklene som omgir luftveiene. Fra lungene og opp til svelget har vi et stivt rør som består av blant annet brusk. Brusken holder luftveien åpen når musklene slapper av. Fra svelget og opp til munn og nese er det ikke lenger noe stivt rør, men hulrom omgitt av muskler og annet vev. Når musklene slapper av faller kjeven litt tilbake og veggene i svelget litt innover, dette gir trangere forhold for luften og disponerer for snorkelyd.

Det finnes nok av kreative folk som har prøvd å finne en enkel snorke-kur. Ingen har hittil lykkes veldig godt. Men det man har funnet ved forskning er at både overvekt, inntak av alkohol, sovemedisin og tobakk kan bidra til eller forverre snorking. Hvis plagene er større finnes det god hjelp å få. Da kan det handle om andre forhold i svelget som gir trange forhold. Dersom du er svært plaget med din snorking bør du oppsøke en lege.

Hver dag, hele døgnet, fornyes huden til alle mennesker. Huden fornyes med nye hudceller innenifra. Når den nye huden kommer frem faller den gamle av. Huden som faller av kan vi som regel ikke se, men hudcellene legger seg i klærne, i sengetøyet og som støv på overflater. Noen ganger faller huden av i større flak som er mer synlige, som for eksempel når vi får flass i hodebunnen.

Flass er et vanlig problem og de fleste opplever det i varierende grad. Noen ganger er årsaken tørr hodebunn som gir små hvite flak av død hud på hårstråene og skuldrene. Dette er ikke egentlig flass, men likner veldig mye.

Den egentlige formen for flass forårsakes av en gjærsopp som gjør at huden fornyer seg raskere enn normalt og avstøter døde celler i høyere tempo enn vanlig. De fleste av oss har denne typen gjærsopp i hodebunnen uten at vi merker noe til det, men noen får økt vekst av gjærsoppen og er mer plaget.

For å få kontroll på flassproblemet må man ofte være litt tålmodig, men til gjengjeld lar det seg ofte behandle. Hvis det ikke bedres med daglig bruk av mild sjampo , finnes det nok av flass-sjampoer man kan prøve ut. Ofte inneholder disse sjampoene ingredienser som gjærsoppen ikke trives så godt med. Etter litt utprøving finner man ofte en variant som hjelper. Det finnes også sjampo med soppdrepende middel som man kan få på resept, men denne egner seg ikke til daglig bruk og skal brukes i samråd med legen.

Mindre stress, milde produkter til hår og hud, et sunt kosthold og nok sol kan også ha en positiv effekt og gi mindre flass. Husk at overdreven soling gir økt risiko for hudkreft, så alt med måte!

Det finnes to typer svettekjertler. Den ene typen finnes over hele kroppen og skiller ut svette som ikke lukter særlig mye. Den andre typen svettekjertler er lokalisert til blant annet til armhuler, rundt navlen, rundt endetarmen og rundt kjønnsorganene. Den sistnevnte typen svettekjertler utvikles i løpet av puberteten og er årsak til den typiske svettelukten.  Noen sliter mer med økt svetting og svettelukt enn andre.

Per i dag finnes det dessverre ingen medisinsk eller kirurgisk behandling som gir varig bedring av økt svette fra armhulene. Førstevalg er vanlige deodoranter eller antiperspiranter. Man må kanskje prøve ut litt ulike varianter før man finner en man foretrekker, men for de aller fleste holder dette som «behandling».

Hvis plagene er sjenerende selv om en bruker deodorant og har normal hygiene kan man oppsøke lege for råd. Mange leger vil anbefale aluminiumklorid, og dette gir reduserte plager for de aller fleste. Det er noen retningslinjer og anbefalinger for bruk av dette midlet og enkelte kan få en kraftig hudreaksjon. Derfor bør denne behandlingen prøves i samråd med lege.

Ved ytterligere plager finnes det andre behandlingsalternativer som botoxinjeksjon, kirurgi eller annet. Dette prøves først når man ikke kommer i mål noen av de andre behandlingsalternativene.

Du kjenner kanskje lukta fra noen rundt bordet, eller lukten fra egne sko, helt fra gangen og inn på kjøkkenet. Det er ikke særlig stas å måtte sette skoene til lufting utenfor i et middagsselskap. Tåfislukt forårsakes naturligvis av fotsvette i sokker og sko. Noen svetter nesten aldri på føttene, mens andre svetter mye.

Det enkle er ofte det beste. For mange kan det hjelpe å tenke over valg av nettopp sko og sokker. Sko som slipper inn luft, eller sandaler, vil være å foretrekke fremfor varme skinnsko som stenger inne luften. Det går også an å prøve ulike typer sokker. For noen kan det være til hjelp å prøve «dressokker» eller veldig tynne bomull- eller silkestrømper. Prøv ulike kombinasjoner, og se hva som funker best for deg.

Det finnes en rekke kremer og spesialdeodoranter man kan kjøpe reseptfritt for å motvirke selve svettingen eller lukten som dannes fra den. Det er som regel ikke nødvendig å oppsøke lege, men for enkelte som er svært plaget kan det være et alternativ. Da kan botox-behandling være en utvei, for noen få.

De fleste fagfolk er kritiske og gjør vurderinger på bakgrunn av hva de kan. En tømrer er kritisk til isolering fra en leverandør fordi han har sett eksempler på at hus og leiligheter ble kalde om vinteren. En lege er skeptisk til helseråd fra en nettkilde fordi hun ser at rådene ikke følger det som er vist gjennom grundig forskning.

Når det kommer til helse anbefales det å sjekke hvem som skriver, og aller helst bør det være helsepersonell. Vær skeptisk til kommentarfelt og åpne forum hvor alle kan skrive. Oppsøk alltid lege dersom du er engstelig eller usikker.

Så hvem skriver dette innlegget spør du kanskje? Det skriver jeg som medisinstudent på 4. året, og jeg har basert alt på anerkjente, kvalitetssikrede kilder (FHI, NHI, Helsedirektoratet). Vår medisinsk ansvarlig lege Nicolai Klem har dessuten godkjent innholdet, så du kan være helt trygg.

Mange vil huske Steve Jobs for måten han forandret verden gjennom Apple. Noen vil også huske han for noe annet. I deler av livet var han en utpreget «fruitarian»: han spiste nesten utelukkende frukt, i månedsvis av gangen. Jobs mente at det fruktbaserte kostholdet gjorde at kroppslukt ikke var noe problem, omtrent uansett hvor lite han vasket seg. De som hadde gleden av å være i samme rom som Jobs, syntes ikke alltid eple-dietten funket like bra. Litt artig, gitt navnet på selskapet til Jobs.

Det var det. Neste gang du skjemmes over at du lukter, snorker, promper eller svetter, så ta det med ro. Det er helt vanlig, og det finnes god hjelp og nyttige råd å få. Spør gjerne Dr. Google om råd, men vær kritisk til kildene. «Nett må brukes med vett», som læreren min sa en gang, «ellers blir arbeidet slett». Jeg må gi han rett.