Skeptisk til nye legetjenester?
Når det kommer til nye ting er jeg veldig skeptisk. Jeg var skeptisk til at «20-bussen» endret rutetidene sine i rushtiden for å effektivisere, jeg er skeptisk til lettmajones fremfor vanlig majones, jeg var skeptisk da slengbukser dukket opp igjen i motebildet, og jeg er skeptisk til å møte nye leger.
Det er ikke lenge siden jeg fikk høre om «Hjemmelegene». Skeptiske meg måtte sjekke ut hva dette «nye konseptet» dreide seg om. Det kom fort frem at det ikke er et nytt konsept. Tvert i mot! Ordningen med å tilkalle legen til sitt eget hjem, er egentlig der det hele startet i Norge. Før i tiden foregikk legebesøkene ofte i hjemmene til folk. Det mest naturlige stedet. Den friske legen drar hjem til den syke pasienten. Ikke omvendt. Tilgang til den nyeste teknologien og moderne legeutstyr gir det hele en ny «innpakning». Det gjør en «Hjemmelege» i 2018 langt mer utrustet enn en lege på hjemmebesøk i 1980.
Det er lett å forstå at folk syns det er fint å slippe både ventetid og reisevei, spesielt hvis man er syk. Men hvorfor skal en lege som allerede har en god jobb innenfor det norske helsevesenet, dra hjem til pasienter ved siden av?
De mobile «Hjemmelegene» brenner for å møte mennesker! Møte dem der de er. De ser verdien i å tilrettelegge for å se hele mennesket og ikke bare sykdommen.
En lege som drar hjem til pasienten må selv gå opp trappene til fjerde etasje, eller være tålmodig med alle søsknene som også vil kikke inn i øret til lillebror. Det gir ham eller hun et verdifullt øyeblikksbilde av hvordan dagliglivet til akkurat denne pasienten er. Legen får se hele hjemmet og menneskene som lever i det. Kanskje er det kun én som lever der, uten så mye kontakt med omverdenen. Kanskje visnet blomstene på stuebordet for flere uker siden uten at noen la merke til det. Det aller viktigste er uansett at den som skal snakke med legen føler seg trygg og komfortabel nok til å kunne åpne seg opp. Og det er kanskje lettere når man sitter i sin egen sofa, i sitt eget hjem.
Tilbake til skepsisen. Det er sunt å være litt skeptisk! Det er en måte å redusere sjansene for å bli lurt eller skadet. Altså en måte å beskytte seg selv på. Vi blir sårbare når vi er syke eller må åpne oss for andre, og spesielt til noen vi ikke kjenner. Personlig vil jeg alltid være litt skeptisk når det kommer til det å stole på noen jeg ikke kjenner. Det tar tid å bygge opp både tillit og relasjoner.
Når det er sagt, så viser det seg at min skepsis ofte er ubegrunnet. I dag går jeg gjerne innom butikken for å handle lettmajones, iført slengbuksene mine. Snuftsete og kaldsvett på «20-bussen» booker jeg en avtale med «Hjemmelegene». Eneste venting er hjemme på sofaen. Hjelpen er god og jeg føler meg trygg.
Jeg vurderer å spare litt på skepsisen, til jeg virkelig trenger den.
