Urinveisinfeksjon hos baby og små barn

En urinveisinfeksjon er en infeksjon som rammer slimhinnene i urinveiene. En øvre urinveisinfeksjon rammer nyre eller urinledere (som forbinder nyre med blære), mens den mer vanlige nedre urinveisinfeksjonen – eller blærekatarren – rammer slimhinnen i blære og urinrør.

Blærekatarr hos barn er nokså vanlig, og skyldes oftest at tarmbakterier infiserer urinrøret og urinblæren. Det er aller vanligst hos jentebarn, der avføring lettere kommer i kontakt med urinveiene, men det skjer også gutter. Mer sjeldent kan barnet ha medfødte misdannelser som gjør at de er mer utsatte for urinveisinfeksjoner.

Hos små barn er det litt vrient å finne ut av en blærekatarr, spesielt før de har nådd tre-fire års alder og kan fortelle hva som er galt. Barn vil kvie seg for å tisse, og ofte vise ubehag fordi det svir når man tisser. Andre tegn på urinveisinfeksjon er smerter i mage eller i siden, og urinen kan av og til bli mer uklar eller endre farve (enten bli mørkere eller rosa ved forekomst av blod i urinen).

Hvis babyen har feber, og man ikke skjønner hvorfor, bør man tenke på urinveisinfeksjon. Hos en baby er det først og fremst redusert allmenntilstand, feber og redusert vektøkning som er vanlige symptomer for urinveisinfeksjon.

Hvis barnet eller babyen har feber, og man ikke skjønner hvorfor, bør man tenke på urinveisinfeksjon. Ikke så rent sjelden, vil man først kunne slå fast dette etter å ha vært i kontakt med legen og tatt en urinprøve.

De fleste urinveisinfeksjoner er ufarlige så lenge de oppdages og behandles. I sjeldnere tilfeller kan de spre seg til øvre urinveier, og føre til blodforgiftning hos barnet. Fordi dette er svært akutte tilfeller, er det lurt å oppsøke legen tidlig ved mistanke om urinveisinfeksjon, og spesielt ved høy feber og dårlig allmenntilstand. Feberen i seg selv sier ikke så mye om barnets tilstand, men hvis allmenntilstanden forverres, og du som forelder er urolig, bør du oppsøke legen.

Hvis barnet ditt får urinveisinfeksjon gjentatte ganger bør man kontakte fastlegen med tanke på videre utredning av eventuell underliggende årsak til infeksjonen.

For å konstatere en urinveisinfeksjon, vil du som forelder bli bedt om å ta en urinprøve. Dette er lettere sagt enn gjort hos de aller minste, som ikke akkurat har for vane å si fra at de må tisse. For å gjøre det hele litt vanskeligere, så må urinprøven være så ren som mulig, så det holder ikke å samle opp urin fra en potte for eksempel.

En urinprøvepose er løsningen, den fås av legen eller kan kjøpes på apoteket. Posen festes med hullet over urinrøret. For å få limkanten til å sitte, er det lurt å vaske lett og tørke huden rundt ordentlig først. Etter at posen er festet, kan man sette på en bleie. Med litt hell får man fylt urinposen, og dette kan deretter helles over i urinprøvesettet.

Dersom legen mistenker blærekatarr, vil behandlingen som regel være en antibiotikakur. De aller fleste urinveisinfeksjonene forsvinner på denne måten, og barna blir bedre i løpet av et til to døgn. Det er viktig å merke seg at antibiotikakuren må fullføres selv om barnet blir bedre. Hvis barnet blir verre eller ikke oppnår bedring bør man oppsøke lege igjen.

De aller minste babyene, og barn som har vesentlig påvirket allmenntilstand, kan i noen tilfeller trenge intravenøs antibiotika. I så fall vil barnet eller babyen måtte legges inn på sykehus for videre behandling av urinveisinfeksjonen og overvåking av tilstanden.

Urinveisinfeksjoner forebygges mest effektivt ved å sørge for god hygiene ved toalettbesøk. Sørg for å tørke barn og babyer i retning fra urinveier og mot rumpa, og sørg for å tørke, evt vaske, ordentlig. Unngå gjerne også at babyen går med en bløt bæsjebleie for lenge.

Nå har det aldri vært lettere å få hjelp med en urinveisinfeksjon, chat med en erfaren Hjemmelege og få rask hjelp.

Kilder: nhi.no; nhs.uk